Så er tiden inne. I to år har jeg vært en del av Bleieboden eventyret. Jeg skal slutte. Nå skal jeg over til naboen (bokstavelig talt)
Jeg var den første ansatte Tina fikk. (til og med før mannen hennes! hehe..) Tina trengte hjelp med pakking og håndtering av ordrene som økte til mer enn det hun klarte å håndtere på egenhånd.
Jeg fikk ansvaret for kundebehandling og ordresending. En ganske så stor oppgave.
Mye har skjedd siden vi satt å hutra og frøys i det gamle lokalet vi hadde. Satt med votter på de kaldeste dagen. hehe... for et syn!
Den første oppgaven jeg fikk av Tina var å være med henne på Gave og interiør messen i Lillestrøm i august 2009. Hadde ikke begynnt å jobbe for henne da, så jeg var temmelig ustødig på tøybleieverden. Fikk stand midt blandt gardiner og puter. Ikke akkurat der vi hadde mest utbytte av å stå. Fikk hvertfall en gøy tur! En super måte å bli kjent med sjefen på!
Jeg kom på jobb en dag i mars/april 2010 og sa at jeg måtte si noe til Tina. "Er du gravid?" sa ho med humor i stemmen. " Eh... ja" fikk jeg stotret fram!
En good klem vanket da fra både Tina og Knut (knut som da hadde begynnt å jobbe der fast)
Graviditeten hompet og gikk, og det gjorde nettbutikken og. Merket stadig økende bestillinger. Lageret ble for lite og tanken om å flytte til andre lokaler ble mer og mer aktuelt.
At gamle, erverdige Bergtun Hotell ble den "nye" Bleieboden var ekstra gøy. Det var nemlig tanten til min kjære bestefar som i 1937 startet det hele. Mamma har og gått sine mil i dette bygget da hun bodde her i noen år før hun giftet seg med pappa.
Da lille William kom til verden, så var vel Tina en av de første som fikk vite det. Han kom nokså uventet 1 mnd før tiden.
Jeg fikk ikke være med på selve flyttingen til Bergtun siden jeg var i permisjon, men var jo innom som kunde da de åpnet.
Begynte å jobbe igjen i juni 2011. Å gå fra å snirkle seg rundt i trange ganger og omtrent hoppe over kasser, til å faktisk kunne bevege seg greit gjennom et lager var stort da jeg begynte. Jeg var heller ikke "bare" ansvarlig for ordrene som kom, men jeg fikk jaggu santen meg og være både kelner, kokk og barista! Hvem hadde vel trodd det!?!
Nå om dagen så er der 4 fulltids ansatte her. Og jeg er utrolig stolt over å ha vært med på laget.
Jeg gleder meg til å begynne i ny jobb, men det er med litt tynget hjerte jeg slutter her. Vært en fin tid som jeg aldri ville vært foruten.
Tusen takk Tina og Knut for at jeg fikk sjansen til å være med fra starten på noe stort. Gleder meg til å se fortsettelsen.
Dere er herlige!
ADIOS amigos! over og ut fra Laila....
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar